Jeg lette I asken og fant... rester av liv som dode her slik de skal do igjen Vi venter nå tålmodig Over tåketinder og gammel jord Seilende på nattens skyer spottende på liv uten hjem tålmodig I vente på Hans komme For så å fare, og aldri komme igjen Tindrende oyne I et håpefullt blikk Slokkes fort fra brennende varme til is Når SVERDET står dypt I kjottet og sårende aldri gror slik jeg har lidd under menneske tronen Den som skal legges I grus Med det hat skal jeg hevne de tider Då mennesket var dodelig, og jeg vandret blandt dem Fra dunkle rike under frosthimmelens natte morke Bringes dod med hver en Satans skromt når svarte-hjems sonner kommer ridende Til vårt oppdrag endelig er fullfort så vår fryd og fred er uten ende over de sjeler av Guds lys.