Lysets flukt er mørkets komme, dag er atter sporløst omme. Skikkelser i stille ferdsel, nattemørket fylt av redsel. Forskremt i angst og nattevåke, himmelgløden kvalt i hjel. Kvalmende og lummer tåke knuger en villfaren sjel. Noe som jager deg finner ditt gjemme, favner deg stødig i tunge tak. Noe vil lamme deg, plage, forskremme. Innhyllet, hvitblek i nattesvart drag. Forfulgt til det siste, fortæret til mold. Tiden er beksvart, jorden er kold. Noe har sikret din endelighet, omsluttet den i uendelighet