Dypt i glemte skoger Under døde grener Hvor lyset ei slipper til Hvor vinden jamrer i nattemørket Og kulden biter seg fast i bakken En dyster måne Skinner ensomt Ulven hyler Ravnen flyr høyt Det siste løv Faller sakte ned Og legger seg til hvile På skogens frosne bunn Det er her En sorgtung sjel vandrer Mot evigheten Sort, stille og følelsesløs Den endelige søvn