Gjennom en ode og frysende natt soker to elskende sammen. Storre blir flammen nar natten er bitterlig stor og forlatt. Slik soker hjerte mot Norges hjerte, slike flammer i kulden og stormen en brann: her er der to gjennom lyst eller smerte - vi og vart land! Norge i vare hjerter! Lev, o fedreland der! Der skal du duve i omhet some blesten i sommerboen! Der skal du bruse i stolthet som arrete traer mot sjoenga som en hymne om livet fra varden til siste skaer! Stigerne gar i gruben dypt i den sorte dag; som spokelseskrokus brenner i berget de glassbla lamper. Men sjofolk vadrer mot hjemmet nikker farvel til en damper som bar, blant palmer og isberg; dem og det norske flagg! Et under hender; de blonde netter. Fugleberg sover i midnattssolen Et lys son drommer i klippens skrenter, til bratt det brister i tusen vinger! La Norge fylle var hjerte! Horer du landets sang? Lytt til en liten tone, det er din egen klang!