Vandrende, alene. Herre over egen skjebne. Fortsatt kun for noen, simpelten en brikke plassert i live for ¥ flyttes. Akk s¥ snevre grenser, usèmmelig ¥ tèye. "Sannheten" florerer der, bak fasadens murer. Tabu's palasser, skriker etter sjeler. Arvede normer, alts¥ plagiat! Hvem bygde s¥ en s¥dan bremsekloss p¥ "v¥r" klode? Hvem forpurret individ? Hvem kalket sine vegger og kalte dem for rene? Prikker p¥ en m¥ne, ubetydelig luft! Men svarene det har de, plantet godt i hug. Tappet for evulosjon, som en elv av olje... Substans av fortid. Slikt ett lite univers. Slik en praktisk fabrikert tilv¦relse. Slikt et falmet paradoks. Og for dette skal man strebe!?!