Aksepterad

En ny dag kommer
Jeg løper ned til bussen
Tar bussen ned til byen
Går av ved posten
Jeg løper opp trappene
Går inn og henger av meg jakken
Går inn på avdelingen der jeg jobber.
Dom samma sure menneskene, jeg sier
Folk som aldri har lært seg å smile,
Som bare går rundt og bokser på deg
Hver eneste dag

Jeg er så lei denne jobben
Jeg er så lei denne jobben
Jeg er så lei denne jobben
(aha)

Varfor blir jeg aldri aksepterad?
Jeg som alltid er meg sjæl.
Varfor blir jeg aldri aksepterad?
Jeg som alltid er meg sjæl.

En ny dag kommer.
Jeg blir kalt inn til sjefen min, han sier:
Du passer ikke inn her, vi må sparke deg
Jeg sier: de samma sure menneskene
Folk som aldri har lært seg å smile.
Som bare går rundt og bokser på deg.
Nå er jeg kvitt dem!

Varfor blir jeg aldri aksepterad?
Jeg som alltid er meg sjæl.
Varfor blir jeg aldri aksepterad?
Jeg som alltid er meg sjæl.