Jeg Faller

Høyt deroppe står jeg i tiden
I den grønne, vakre og varme
Sterke trekronen, i hvite skyer
Omgitt av de vakre og vennlige få

Jeg faller
Helt ned

Høyt deroppe står jeg i tiden
I toppen av verdenstreets krone

Fra høyt deroppe faller jeg fra tiden
Ned i det bunnløse, tomme og tidløse

I fallet endrer treets bark form
Grener og kvister, løv og nøtter
Farrer forbi meg i voldsom fart
Røttene og marken nærmer seg

Tiden min renner bort og ned til et annet sted

Inn i døden, ut fra døden
Inn i livet, ut fra livet
Nedover og over elven
Som ingen kilde har
Inn i mørket, ut fra mørket
Inn i kulden, ut fra kulden
Gjennom tiden, ut fra tiden
Derinne hvor guddommene smiler

Jeg drikker fra glemselens elv
Ror tørrskodd over hatets hav
Seiler med vinden i ryggen
Til maktenes ende, begynnelse og mening