Den Tryggaste Losen

Æ har møtt mang jenta, og æ snakke sant
Æ går å vente på ei som forsvant
Æ sitt her å minnes og krote ned ord
Det va solskinn og stilla da vi gikk om bord

Og skuta skull før oss te lykkeland
No vet æ at drømma itj treng å bli sann
Ho va visst itj sjøsterk, og stormen va meldt
Æ kunn ha drukna i tåran æ felt'

Den tryggeste losen va ho som æ ælska
Stødigste styrmann på brua den da'n
Æ satt sjøben i salongen te åtte glass
All må ta tørn' på sin vante plass
Æ ensa itj engang at ho gikk fra borde
Den tryggeste losen, ho skull æ ha hørt på
For kursen æ satt kunn itj ho vær med på
Det va slinger og kav før æ kom mæ på dekk
Da va ho gått forlengst og skuta sprang lekk

Æ drev leng før æ stranda på en solrik plass
Æ satt mæ i skyggen - tømt alt for mang glass
Rev opp i all' minnan, fylt såran med salt
Æ drakk for å glømm', men æ kunn itj glømm' alt
På bar-servietta, skriv æ vers om et liv
Og hvis du hadd sett'a, hadd du skjønt ka æ skriv
Skjønt koffer æ vente på ho som forsvant
Skål, for at du trur mæ, hvert ord e jo sant