Midnattskogens Sorte Kjerne

Taus som graven siger skodden
våt og mork mot skogen
Legger seg olmt til rette så,
og hvisker kald og tett
Alvefolk og tuss og troll
I rad De vadrer frem
I denna senhost, morke natt
lusker hver en vett
for a gi seg hen

I nattens vandring gjenom skog
og mark, hvor stillhet råder
For fred er makt og styrke der
hvor taken herjer fritt
For lumsk er Den, så hver en sjel
ser frelsens dunkle trone
åpne seg I fjernt et syn
Dithen Vi drar skritt for skritt

Dit hvor dette kuldemorket
og frihet råder mektig
Der tilvaerelsen vil åpne seg
for evige nattens-timer
Der aldri solen reiser seg
og torker tort hvert blad
Der hvor dommedagens bjeller
Henger på HANS borg og kimer

Men en tåkferd må gjemme seg
natten står på hell
Og solen titter avskyselig opp
mellom hoye og bratte fjell
Dog en tid skal komme
hvor man styrter lysets sete
Og alle alle dens disipler skal
fortvilet I morket lete

Soke efter en lysets gud
som morkets tjenere da har drept
Og pinefullt skal de straffes for
sin uvinnelige dårenskap
Fellen trådde De I selv
da de provde a felle deb sorte horden
Pines I all evighet
som uverdiga slaver av Satans orden