Den irriterte sangen

Vær så vennlig å ikke prøv
Å snakk til meg i koder
Dine stikkord sliter på meg
Og jeg skjønner ikke noe
Jeg hører hva du sier
Men ikke hva du mener
Og jeg orker ikke å stå her
Som din tjener

Kanskje er det noen andre her
Som du kan leke med
Jeg forstår at du er full
Men det er lite jeg kan gjøre
Og det imponerer ikke meg
Selv jeg har vært fullere enn deg
Men det er greit du har nok mye
Rart i ditt hode

Men det kjeder meg
Fordi jeg føler meg kjedelig
Når jeg står her og nikker
Og ikke vet om jeg er enig
I noe av det du sier

Men hvorfor vil så mange
Prøve å bli så merkelige
For det rare er jo at
Vi alle sammen er det
Vi er merkelige alle sammen
Vi er merkelige alle sammen
Vi er merkeligere jo vanligere vi blir
Denne sangen er å finne
på følgende utgivelser: