Intro-historie:

Det var den sommeren jeg var ni år, og hver dag så jeg henne nede på
veien bak hytta. Hun var sikkert sytten og så sånn litt glad og
fortumla ut med håndveske og langt, ubegripelig vakkert hår. En dag
det regna pumpa jeg ekstra luft i bakhjulet, sykla ned på veien og
spurte hvor hun skulle. "Til Halden", sa hun og lo. Det ante meg at
det kunne bli i det lengste laget, så jeg spurte hvor Halden lå.
"i Frankrike", svarte hun og pekte. Jeg trilla sykkelen slukøra opp igjen.
Siden har Halden hatt en viss eksotisk klang i mine ører.
---
    Em        A      D            G
God morgen; Cecilie, står du her igjen?
    Em           A                  D
Jeg synes du har stått her i hele sommer
   G           Em            A           D
i blåkjolen i veikrysset og ventet på en venn.
     G           Em       A
Når tror du, Cecilie, han kommer?


     Hm         G                A              D
Når tror du han kommer på sykkel nedover Ankers vei
         Hm   G             A
og sier: Hei, vil du sitte bakpå?

   Em          A    Em    A
//:Ce - ci   - i - i - - lie
   Em            G        D
   Ce - ci   - i - i - - lie ://


Og når sommerregnet faller så står hun der igjen
og kikker litt alvorlig bort mot svingen.
Sommer er en blå kjole under en paraply,
og nedover Ankers vei der kommer ingen.

Jeg vet ikke hvor lenge du hadde tenkt å stå,
men hvis du vil kan du sitte bakpå.

Ce - ci   - i - i - - lie osv.

   Em             A               D           G
Så sykler vi ned Ankers vei mot Halden og Bordeaux,
     Em         A     Em        A     Em        A 
for ingen sier nei, ingen sier nei, ingen sier nei,
  Em         A              Em   A
ingen sier nei til å sitte bakpå.