Sorgens Kammer
Dimmu Borgir
El eco de los recuerdos marca la hora Minnenes ekko stiller timen Amordazado en las cadenas de la pesadez mental, caigo Kneblet i tungsinnets lenker faller jeg ifra Ya no estaré amarrado al ancla de la melancolía Ikke lenger vil jeg være boltet fast i vemodighetens anker Pero finalmente extingue el anhelo - después de irme Men endelig få lengselen slukket, Etter å dra
¿Bebí demasiado de la copa de la esperanza de la vida? Drakk jeg for meget av livhåpets krus Tomé la vanidad de la alegría por sentado Tok jeg gledens forfengelighet for gitt Por mi lucha contra el dolor del vacío - esta intoxicación del miedo a la muerte For min strid mot tomhetens smerte, Denne dodsangstens rus Es el único que queda - que es el mío Er det eneste ene igjen, Som er mitt
En mi soledad aún sé I min ensomhet vet jeg likevel Que no tengo a nadie a quien agradecer sino a mí mismo At jeg ikke har noen andre å takke enn meg selv Por eso estoy tranquilo cuando Derfor er jeg rolig når La cuerda se aprieta alrededor de mi cuello Repet strammes rundt min nakke
Los testigos mudos no pueden dar consuelo Stumme vitner kan ei gi trost Los soldados rasos en la asamblea del coro grave nunca entenderán Menigmann i gravkorets forsamling vil aldri fatte Esa tierra de perdición Det landet av fortapelse Yo solo creé Jeg egenhendig skapte
Esta intensa atracción hacia los portales de la muerte Denne intense dragning mot dodens portaler (Tengo yo como) un estudio errante en un messe noir ahogado por las lágrimas (Har jeg som) en vandrende studie i gråtkvalt messe-noir Dominado desde el principio de los tiempos Behersket siden tidenes morgen Pero algo que nunca dejé ir - fue el dolor Men noe jeg aldri lot slippe taket, Var sorgen