Bare Nerver

Kari våkner gradvis. Nok en drøm blir lagt i grus.
Fra det lysner, kjemper han mot dagen.
Med musikk på høytrykk og i lovlig rus
går han som en fremmed i sitt eget hus.

Han setter ikkje pris på verken hverdag eller fest,
men hver time bringer nye planer.
Om han bare visste ka han fikset best!
Det e det nødvendige som plager Kari mest.

Med det e bare nerver, ingenting å bry seg om.
Ja, det e bare nerver. Barndommen e glemt.
Historien bak e grundig gjemt.

Å, det e så mye Kari ve, men ikkje tør,
omringet av krav og katastrofer!
Alt han finner på, har andre funnet før!
Ellers tenker Kari mest på alt han ikkje gjør.

Men det e bare nerver, ingenting å bry seg om.
Ja, det e bare nerver. Barndommen e glemt.
Historien bak e grundig gjemt.

Han holdt for slakke tøyler, så hesten løpte ut.
No dras han etter golvet, som en vettløs klut,
og landskapet blir så grøtet. Himmelen e på gli.
Kordan ska Kari komme fri?

Det e interessante ting så får han te å sloss,
men han e så redd han vet for lite!
For å vinne, må han prate som en foss.
Før vi sitter ner, så vet vi: Kari e som oss.

Og at det e bare nerver, ingenting å bry seg om.
Ja, det e bare nerver. Barndommen e glemt.
Historien bak e grundig gjemt.