En Snømanns Siste Tid

Min hud var hvit,
min vinter var svart
Min hud var hvit,
mitt hjem var is og snø.
En ukjent hånd
har skapt meg sånn.
Jeg skulle aldri dø.

I dag har sol stått opp på ny
og satt min kropp i brann.
Dens hete favn
har lyst mitt navn
i brann.

Det er en snømanns siste tid. .'
Gode netter er forbi.
Jeg renner bort nå.
Det blir varmt i alle land,
men det kalde, mørke vann
er meg.

Min hud var hvit
min stillinh høy.
Mot toppen gikk min vei.
En kiste full
av gods og gull
var livets mål
for meg.

I dag skal lyset slå meg ut
mitt hjem blir lagt i grus
det skjærer ned
min dyre fred...
mitt hus.