Hugin og munin

To ravner som ved odin står
En for tanke, en for minne
I luften er det de som rår
De søker nytt som er å finne

Hugin den som tanker eter
Som en sulten ulv blant får
Munin etter minner leter
De tapte sagaers år

I natten flyr de så langt
Og med odins navn og prakt
Med hunger for de hendelser
Som til odin må bli brakt
En for tanke, en for minne
De søker nytt som er å finne

De sluker med et varsomt blikk
Over mord og jotners svik
Over krigere, den død de fikk
Og slaktede dragers lik
Når minnet er fyllt og tanker lest
Tar ravnene vingene fatt
Da nordavinden synger hèst
Har odin's venner dratt
Ingen kan fra ravner rømme
Deres blikk er brennende ild
Aldri kan man fredfylt drømme
Man lever kun i et tankespill
Tilbake til det store åsgard
Har ravnene med seg nye ord
Ord om jotner, om kvinne og kar
De beretter fra fjell og fjord
For ravner bringer odin bud
Han nærer på de mange ord
Visere enn hver mann og gud
En konge meget klok og stor