Benken

A  D  E  A  F#m  Bm   E  A  A

[Verse 1]
   A
Vi møttes ved en benk i parken
   D
Ei lita dame så vennlig og fin
   A          F#m
Han som satt ved di side
   E
Det var mannen din.
   A
Han kikka på dæ, smila og sa
   D           A
Kæm e du. ?
   E                D             
Du svara så stille, du e kjæresten
     A
 min du..

[Chorus]
       D                           
Første gangen da de møttes var han 
    A
så blankpussa og fin
   F#m             B7     E
Han hadde lånt nydressen te broren 
sin
   D
Ho dansa så lett på foten
Continues after the ad
       A
I drømme hviska ho hans navn
   E            D          
No e det stille her i hennes 
     A
skyggeland..

   A     D     E     A

[Verse 2]
  A
Daga og liv i slit, og lykke
    D
Med posten kom lange gode brev
    A                      F#m
Fra en plattform der langt ute på 
havet
   E
Oh, så fint han skrev..
   A
Te dæ og ungan de vakraste ord
   D               A
Ja, nesten som en sang
   E            D          
No e det stille her i hennes 
      A
skyggeland..

[Chorus]
   D                               
Første gangen da de møttes var han 
  A
så blankpussa og fin
   F#m              B7        E
Han hadde lånt nydressen te broren 
sin
   D
Ho dansa så lett på foten
   A
I drømme hviska ho hans navn
   E              D        
No e det stille her i hennes 
         A
skyggeland..

[G  O]
D       A     F#m B7   E     

D      A     E  D  A

[Chorus]
   D                               
Første gangen da de møttes var han 
 A
så blankpussa og fin
   F#m             B7         E
Han hadde lånt nydressen te broren 
sin
   D
Ho dansa så lett på foten
         A
I drømme hviska ho hans navn
E             D        A
No e det bare vemod og savn..