En Gjennområtnet Hytte
Isvind
En gjennområtnet hytte, på enden av en sti
Mange brukte gå dit, men den tid er forbi
I ensomhet den kaster skygge over gammelt tun
Der handelsmenn før hilste blidt før Ulven herjet vilt
Her var de aldri før berørt av sorgens mørke skygge
Et paradis, kun lykkelighet hvor godhet skulle bygge
Men tiden var ei glemt da de eldste vandret fritt
Sverdet var din skjebne, sverdet var ditt
En gjennområtnet hytte på enden av en sti
Bygget av de blinde, bygget for å bli
Men da en natt da alle sov da skogen var helt svart
Støtet deres dumme hoder sammen med noe hardt
Vi knuste deres skaller og drakk så deres blod
Vi sved av deres usle hjem og drepte deres mor
En gjennområtnet hytte på enden av en sti
Bygget av de blinde bygget for å bli
Min tale er så klar som vann, så hard som bark og stein
Mørke skyer kommer og med dem iskaldt regn
Som skyller over et landskap så koldt og ugjestmildt
Jeg kaller det mitt hjem, her hvor vi jager kristus vilt
Vekk fra mine fagre berg skal de fort forsvinne
Og nordens mørke tropper skal lett som faen vinne
En dag i gamle norden når mørket stormer inn
Når norner atter seirer, for en evighet jeg blir