Korpus Sepsis

Til de bestialske haller, dithen lyset ei kan nå
Et bekmørkt sykelig vanvidd
Et lerret, et skyggespill
Over oss hvelver seg tusenårsnatten

Der oppe i høyden, sjakalen som våker
Hvis nærvær er et varsel
Et varsel om rov og terror
Ei kjent er medynk til dens øye

Jeg er her uten lov og dom, endog dette fengsel er mitt eget
En forgiftet tornekrans, en byrde gitt meg til del
Dette er mitt mål, min ferd for å bestige
En terskel i dypet av mitt indre

Vredens beger spilles utover grunnen
Mitt blod herjes av råskapens absint
Min marg kvernes innenfra
Mine sår flerres i eitrende glød

Jeg skriker uten strupe
Jeg tuktes i hudløs ekstase

Rituell årelating, leukemisk inseminasjon
Det hinsidiges pulsslag, infernalsk harnisk
Gryet av en mørkere epoke er her
Besatt av dyrets ånd, terskelen er overvunnet
En dvale endelig at ende

Korpus sepsis
Korpus sepsis