Utgard

Nordavind

    Continúa después del anuncio

    Longt frå grøne bakkja, longt frå trygg ei hamn
    Longt frå yre stima, sakne trossa alle namn
    Skarvasteidn i dvale, frosti i fengslande søvn
    Lat meg atter ein gong sjå noregs vår igjen
    Å han minnast fjordens bølgjande hav der fjella set sine røte
    Der han djupt inni skogens grønkledde sal såg huldra sat sine føte

    Daudn e slek ein freistande frende
    Han dreg bittert og sakte or sjelo
    Ingjen treng eg gøyma for
    Eg e med meg sjølv
    Slukt av have, slukt e dei
    Kun eg e med meg sjølv

    Continúa después del anuncio

    So alt anna vegra seg e tio fremst tå dei
    Ho herska øve kver ein mann og skjenka dei sin lovnad
    Ei trøyst eg finn i denna stille sorg at han ikkje fekk tak på dei andre
    Den uendelege stille heim, e bare t kjenne for meg
    Kvert slag da kjempast no, sjølv om da med rim i mine åra bere
    Ein fryd da va å døy på denna plass...å han minnast
    Å han minnast kvista so kviskra i vind der garden held seg ved like
    So sole leika me båskap og tind so spegla seg i hans rike

    Información de la canción

    Composición:

    ¿Los datos están equivocados?

    Enviar revisión