Utarmede Gruver

Gud er nær, jeg er annensteds
Kjølig, skittent bånd av skinn og bein
Jeg vet en ild, den tause storm
Et strupetak
Når frostlendet blir for storslått
Som antikken vi stirrer på
Opp steg et skip fra kjølvannet
Det annet rike skimter der nede
Og du skal ned på kne og fri
En enslig røst i ødemarken
Et gammel skrin
Den gamle brynje, den gamle ruin

Utarmede gruver

Sjelen forblir dekonstruert
Avviklet er menneskehjertet
Når begjæret er kun for vinteren
Halvdød, halvt dødfødt
Gravfødt, halvt gjenfødt
Smuldret opp er skjoldet over brønnen
Går du lenge nok forbi, drysser du nedi
Vil du drukne deg med meg?
Kom vanvidd, kong vanvidd
Isbrebrist, Jesum Krist, kvinnelist
Gudløse drønn ifra skoger
Fadervår smadrer skjold, stridsvogn
Og en kjempesvær engel med sverd
Til natten, ta fyr, flammenes dyr
Natten tar fyr, drømmer, svever
Flyr