Dommedagsnatt

I morket lyste en ensom flamme
I kulda varmet ett ensomt bal
Fibul-thul vinteren
Viste ingen nade
For verken gud eller beist.

Jorda skjalv med voldsomme rykk
Fra hulene kom frem
Udyr som engang la i lenker.
I ost og i vest,
I nord og i sor,
Reiste seg horder og fiender.

Hver einherjer la stille og ventet
Pa gull-hanens sang
Som om morgenen ville vekke alle
De som i slaget skulle do grusomt.
Slaget som var sl*tten,
Ragnarok.

Denne natten var dommedagsnatten,
Den siste natten de stolte guder
Og de faele beist
I dette liv sklle se.
Morgenen var dommedag.

Under en bleiksvart himmel
I sno og storm
Ventet de pa doden roligt og uten forakt
Man lever mest i sine siste timer.
... skjebnen kan ikke ednres.

Den ensomme flammen i morket
Og det ensomme balet
Sa mer liv i de siste timer
Enn verden har sett i all tid;
Nar doden venter er livet kjaerest.

Natten blaser kaldere nar
dagen aldri skal komme.
Bortenfoir morket la solen's lik,
Hun var forraedet av ulver.
Vedsidenav blodde manen sitt siste blod,
Vargens bitt satt sinne merker.

Morket hersker, men ikke for alltid.
Bortenfor morket venter
Dommedagen pa sin tid.