Vårnatt

Nå bygge nåttå stille
si tynne stjernebro,
og øve den går eng og skog
og maidagen til ro.

Den fysste sommarfuglen
har lukt sitt vingepar,
og som ein song av fred og jord
går søvn fra gard til gard.

Men ennå våke drømmer
bak vegg og stengte grind.
I unge hjerter suse det
ei lengting sår og linn.

Og febervarmt aleina
når alt har funne havn
lukke heite lepper seg
forelska rundt et navn.

Ei vårnatt bygge stille
si stjernebr så tung
å herregud, så godt det va
og vondt å væra ung.