En forskremt skikkelse I skyggen
Fillete og fattig, men vakker og rik
Fælen og forvridd, men ingen stakkar
Hun gjemmer seg så godt hun kan

Hun er forhatt av de fleste
Men elsket av de aller beste

Reiser gjerne langt og lenge
Hun går alene, barbeint I skiten
På ubrukte veier, gjengrodde stier
I dyretrakk og farlige leier

Oppover, til himmelens rand
I lasten; galskap I bøtter og spann
Himmelen revner når hun når opp
Hymnen tar slutt for saueflokk

Lyse lokker, lure smil
Blåe blikk, bak sjalet
Melkehvit hud, kritthvite tenner
Latteren skremmer de fleste