Berømme deg
Beundre deg
Begjære deg
Beskytte meg
Min trygge havn
Min by
Mitt savn
Hver gang jeg reiser fra deg
Tar jeg med en bit på min vei
Hvor enn går min ferd
Tønsberg
Tønsberg
Må byen som på tunet står
Få blomstre nye tusen år
Må byen som på tunet står
Få blomstre nye tusen år
Tønsberg
Tønsberg
Opp på fjellet
Opp i tårnet
Skimte svaberg i det fjerne
Holde en himmel lyseblå
Mens barndomsminner strømmer på
Aldri fremmed
I gatene vi går
Til en park
Til et torg
Hvor vi møtes i kjærlighet
Som i sorg
Med sjøen så nær
Vi er egne skip
Den dagen vi kaster loss
Høyt elsket tas sjelen fra oss
Men kan det tenkes
At vår sjel
Er vårt anker
At den senkes ved havblikk
I fred
Til evig hvile
Opp på fjellet
Opp i tårnet
Aldri fremmed
I gatene vi går
La luce splende
La luce splende
La luce splende
La luce splende
Så godt å være hjemme
Elogiarte
Admirarte
Desearte
Protegerme
Mi puerto seguro
Mi ciudad
Mi anhelo
Cada vez que me alejo de ti
Llevo conmigo un pedazo en mi camino
Donde quiera que mi viaje me lleve
Tønsberg
Tønsberg
Que la ciudad que se alza en el patio
Que florezca otros mil años
Que la ciudad que está en el patio
Que florezca otros mil años
Tønsberg
Tønsberg
Arriba en la montaña
Arriba en la torre
Vislumbra las rocas a lo lejos
Manteniendo un cielo azul claro
Mientras fluyen los recuerdos de la infancia
Nunca un extraño
Por las calles caminamos
A un parque
A una plaza
Donde nos encontramos en el amor
Como en el dolor
Con el mar tan cerca
Somos barcos propios
El día que soltamos amarras
Altamente amados, nos arrebatan el alma
Pero, ¿es posible
Que nuestra alma
Sea nuestra ancla
Que está hundida por el mar?
En paz
Para un descanso eterno
Arriba en la montaña
Arriba en la torre
Nunca un extraño
Por las calles caminamos
La luz resplandece
La luz resplandece
La luz resplandece
La luz resplandece
Es tan bueno estar en casa