Visse dager når alt bare er dritt
Fyllesjuke, angst og oppkast
Et vagt rift som sakte forsvinner med tiden
Jeg har tak over hodet og jeg sulter ikke,
Så hvilken rett har egentlig jeg til å klage?

Livsgnist
Som om du likevel lever I håpet om å gjenvinne det tapte
Livsgnist
Med daglig irettesettelse for å holde disse nerver I sjakk
Livsgnist
Med panoramautsikt til døden, samt å leve de glade dager
Livsgnist
Livet er alt ødelagt

Drømmer som knuses likt glass
Som treffer veggen en sen lørdags kveld
Jag våkner opp av at du puster meg I nakken,
Men når jeg snur meg så er du ikke der
Hvor faen har du blitt av, og hvem faen er jeg nå?!?
(Spørsmål som ironisk nok også vil stilles I morgen)
En innesluttet lengsel på vel til å utfolde seg I enorme feilgrep
Ny dag, nye muligheter