Det vandret en fremmed i aasene
I et land han ikke hoerte hjemme i
Aldri oensket velkommen
Med ett laa han livloes i snoeen
Dennes skrott ble liggende
Som varsel for andre
Mot aa forville seg inn
I ulvenes hi hoeyt i nord
Der flere blaamenn kom
Saa hatet ble styrket
Veik hud flaaes lett
Selv med rusten dolk