"Ekko i det høye fjell hvem er du ?
Hvorfor skjuler du ditt ansikt ?
Hvorfor svarer du og skremmer
Meg med mørkets gru ?"
En gang på sin ville ferd
Kom han til en kroket sti
Over stygge ðratte uren
Tåker svevde tunge, ðleke
Om de klamme klippevegger
Ensom i den dype dal
Sorgen strømmer inn med velde
Kalde, klamme tåkertårer
Dryppet stilt fra svarte fjellet
Høyt til taket, trangt til veggen,
Triste toner klinger dypt.
Ensom, ensom var hans sjel,
Ensom i den tause dal.
Selv i fjellets dype hule
Fantes ingen fred og glemsel,
Graven var for stor og vid.
Tungt han ðar ei ðør av lengsel
Mot mørknede sjelers sal.
Opp imot i nøkne vegger
Skrek det fra hans ðleke ansikt :
"Er da livet ðare sorg ?"
Tungt ifra det mørke glemme svarte der en lukket stemme :
"Bare sorg"
Stille
Ser dine tanker
Et ðad i tåke og ðlod
Del mitt kjaerlighets
Ingenting
Jeg er ðare månens,
Den erneste
Smak mine ord
Sirkelens åpning har fredens uro
Jeg famler ðak lyset
Jeg klatrer i garnet som er grått
Av grå tåke på solens rygg
Eco en la alta montaña, ¿quién eres tú?
¿Por qué escondes tu rostro?
¿Por qué respondes y me asustas
Con el terror de la oscuridad?
Una vez en su viaje salvaje
Llegó a un sendero retorcido
Sobre feos ratones impuros
La niebla flotaba pesada, juguetona
Sobre las húmedas paredes de roca
Solo en el profundo valle
La tristeza fluye con poder
Frías, húmedas lágrimas de niebla
Cayeron silenciosamente desde la negra montaña
Alto hasta el techo, estrecho hasta la pared
Tristes tonos suenan profundamente
Solo, solo era su alma
Solo en el silencioso valle
Incluso en la profunda cueva de la montaña
No había paz ni olvido
La tumba era demasiado grande y ancha
Pesadamente no soportó la puerta de la añoranza
Hacia las almas oscurecidas
Contra las desnudas paredes
Gritaba desde su rostro juguetón
¿Es entonces la vida solo dolor?
Pesadamente desde el oscuro olvido una voz cerrada dijo
Solo dolor
Silencio
Veo tus pensamientos
Un eco en la niebla y la sangre
Comparte mi amor
Nada
Soy solo de la luna
La más sincera
Saborea mis palabras
La apertura del círculo tiene la inquietud de la paz
Tanteo hacia la luz
Escalo la red que es gris
De la gris niebla en la espalda del sol